Sætninger og spørgsmål

Fra japansk.nu

Sætninger og spørgsmål

Sætninger på japansk, ordnet efter mønster: tid, pegeord, tillægsord, sted, familie, bevægelse, datid, objekter, hyppighed, ønsker, tilladelser, tilstande og evner. Nøglesætninger står øverst i hvert afsnit. Afsnittene er ordnet fra grundlæggende til avanceret.

Tid og sammenligning

Nøglesætninger.

  • いま、なんじですか。 – Hvad er klokken nu?
  • にほんごのクラスは すいようびと きんようびです。
 – Japansktimerne er på onsdage og fredage.
  • ひるやすみは 12じから 1じまでです。
 – Frokostpausen er fra klokken tolv til klokken et.
  • がっこうはなんじからですか。 – Hvornår begynder skolen?
  • 8じ15ふんからです。 – (Den) er fra klokken 08:15.
  • えいがはなんじまでですか。 – Hvornår slutter filmen?
  • 7じはんまでです。 – (Den) varer til klokken halv otte.
  • としょかんはなんじからなんじまでですか。
 – Fra hvornår til hvornår har biblioteket (åbent)?
  • 9じから5じまでです。 – Det har (åbent) fra klokken ni til
 klokken fem.
  • ちりのクラスはげつようびとどようびです。
 – Geografitimer er på mandage og lørdage.
  • しゃかいのクラスはげつようびとすいようびときんようびです。
 – Samfundsfagstimer er på mandage, onsdage og fredage.
    • "Samme som".** Mønsteret N とおなじです = "er den samme som N" ("samme som 〜"); おなじ står også i Personbeskrivelse.
  • イザベルさんの にほんごのクラスは ノイさんのクラスとおなじです。
 – Isabels japansktime er den samme som Nois.

Pegeordssætninger

Nøglesætninger.

  • これは日本語で何ですか。 – Hvad hedder dette på japansk?
  • それはつよしさんのかばんです。 – Det er Tsuyoshis taske.
  • あの自転車はだれのですか。 – Hvis cykel er det derovre?
  • それは何ですか。 – Hvad er det (der hos dig)?
  • これはおにぎりです。 – Dette er onigiri.
  • これはだれの本ですか。 – Hvem sin bog er det?
  • 私の友だちの(本)です。 – Det er min vens (bog).
  • この辞書は私のです。 – Denne ordbog er min.
  • このペンはユリアさんのです。 – Denne kuglepen er Julias.
  • その鉛筆は私のじゃないです。 – Den blyant er ikke min.
  • あの人はだれですか。 – Hvem er den person derovre?
  • 森先生です。 – (Det) er Mori-sensei.

Tælleord i sætninger

Nøglesætninger.

  • 映画のチケットはいくらですか。 – Hvad koster biografbilletten/billetterne?
  • このかばんは9800円です。 – Denne taske koster 9800 yen.
  • コーヒーを一つください。 – En kaffe, tak.
  • ハンバーガーを一つください。 – Én hamburger, tak.

Tillægsordssætninger

Nøglesætninger.

  • 東京はにぎやかな町です。 – Tokyo er en travl by.
  • テストはむずかしくないです。 – Prøven er ikke svær.
  • えみさんはどんな人ですか。 – Hvad slags person er Emi?
  • これは高いとけいです。 – Det her er et dyrt ur.
  • つよしさんはいい人です。 – Tsuyoshi er et godt menneske.
  • 東京はにぎやかな町です。 – Tokyo er en travl by.
  • これはかんたんなテストです。 – Det her er en nem prøve.
  • 私の父のとけいは高いです。 – Min fars ur er dyrt.
  • ひらがなはかんたんです。 – Hiragana er nemt.
  • テストはむずかしくないです。 – Prøven er ikke svær.
  • 漢字はかんたんじゃないです。 – Kanji er ikke nemt.
  • 月曜日はすごく忙しいです。 – Om mandagen er der ekstremt travlt.
  • この映画はちょっと怖いです。 – Den her film er lidt uhyggelig.
  • 今日はあまり寒くないです。 – I dag er det ikke særlig koldt.
  • 日本語はぜんぜん難しくないです。 – Japansk er slet ikke svært.
  • えみさんはどんな人ですか。 – Hvad slags person er Emi? (Hvordan er Emi som person?)
  • 親切な人です。 – (Hun) er en hjælpsom person.

Sted og findes

Nøglesætninger.

  • トイレはどこですか。 – Hvor er toilettet?
  • あそこにエスペンさんがいます。 – Derovre er Espen.
  • 学校の前にバス停があります。 – Foran skolen er der et busstoppested.
  • 私のうちの近くにスーパーやレストランがあります。 – I nærheden af mit hus er der blandt andet et supermarked og en restaurant.

Når man vil fortælle hvor en bestemt person eller ting er, bygges sætningen op om kopulaen です med emnet først og stedet bagefter: "XはYです" ("X er — eller findes — på stedet Y"). Som stedsord bruges ここ ("her, hvor jeg er"), そこ ("der, hvor du er"), あそこ ("derovre") eller spørgeordet どこ ("hvor"). Vil man beskrive placeringen nøjere, udvides stedspladsen med mønstret "Xの" + et placeringsord (右, 左, 前, 後ろ, 上, 下, 中, 近く, となり — se Positioner).

Nuancer: 前 oversættes gerne "foran", men dækker også "overfor" ("han sad overfor mig") og "den modsatte side" ("posthuset ligger på den modsatte side af vejen set fra hotellet"). となり betyder skulder ved skulder — snævrere end "nabo": kun huset til højre og til venstre er ens となり, ikke hele gaden. Midt imellem to ting hedder 〜と〜のあいだ: "XはYとZのあいだです" ("X er mellem Y og Z").

Hvor mønstret herover fortæller HVOR noget bestemt er, fortæller findes-mønstret HVAD der findes på et sted: "Sted に" + tingen + "が あります" ("der findes/er noget på stedet") for genstande og bygninger, og "Sted に" + væsenet + "が います" ("der findes/er nogen på stedet") for mennesker og dyr. Sammenlign: あそこに銀行があります ("derovre er der en bank") peger på noget nyt (ubestemt), mens 銀行はあそこです ("banken er derovre") fortæller hvor noget kendt er. あります oversættes her ofte "er", men betyder egentlig at noget eksisterer / befinder sig et sted. Findes der ingen eller ingenting, hedder det だれもいません og 何もありません.

  • 森先生は学校です。 – Lærer Mori er på skolen.
  • トイレはここです。 – Toilettet er her.
  • 地下鉄の駅はどこですか。 – Hvor er metrostationen?
  • あそこです。 – (Den) er derovre.
  • 携帯はテーブルの上です。 – Mobilen ligger oven på bordet.
  • 日本語の本はかばんの中です。 – Den japanske bog er inde i tasken.
  • ユリアさんはえみさんのとなりです。 – Julia er ved siden af Emi (skulder ved skulder).
  • あそこに銀行があります。 – Derovre er der en bank. / Der findes en bank derovre.
  • 銀行はあそこです。 – Banken er derovre.
  • あそこに日本レストランがあります。 – Derovre er der en japansk restaurant.
  • クラスに留学生がいます。 – I klassen er der en udvekslingselev.
  • 私の部屋にテレビがありません。 – På mit værelse er der ikke noget TV.
  • 机の上に携帯があります。 – Oven på bordet ligger der en mobil.
  • 車の中に大きい犬がいます。 – Inde i bilen er der en stor hund.
  • 私の町に日本料理のレストランがありません。 – Der findes ikke japanske restauranter i min by.
  • その部屋にだれがいますか。 – Hvem er (til stede) i det værelse?
  • だれもいません。 – Der er ingen (til stede).
  • ポケットの中に何がありますか。 – Hvad er der i (din) lomme?
  • 何もありません。 – Der er ingenting (der).
  • かばんの中に携帯やパソコンがあります。 – I tasken er der blandt andet en mobiltelefon og en pc.
  • カフェは本屋とコンビニのあいだです。 – Caféen ligger mellem boghandelen og kiosken.

Familiesætninger

Nøglesætninger.

  • つよしさんのお父さんは49歳です。私の父は47歳です。 – Tsuyoshis far er 49 år gammel. Min far er 47 år gammel.
  • 私の家族は四人です。 – Vi er fire personer i min familie.
  • 兄が一人います。 – Jeg har én storebror.

Udsagnsordet います (findes) bruges også om at have familie: mønsteret er familiemedlem + が + います, og her oversættes います med "har" i stedet for "findes". 私(に)は妹がいます betyder altså "jeg har en lillesøster/lillesøstre". Står der spørgsmål ved, spørges der tilsvarende: つよしさん(に)は兄弟が いますか ("har du søskende, Tsuyoshi?") — はい、姉がいます ("ja, jeg har en storesøster"). Formen med に (私には妹がいます, egentlig "hos mig findes en lillesøster") er den fulde struktur fra findes-mønstrene herover; に udelades ofte, især i talesprog. Nægtes der, svares der med いいえ、いません (nej, det gør jeg ikke).

  • えみさんのお母さんは何歳ですか。 – Hvor gammel er din mor, Emi?
  • 母は46歳です。 – Min mor er 46 år gammel.
  • 私(に)は妹がいます。 – Jeg har en lillesøster / lillesøstre.
  • つよしさん(に)は兄弟がいますか。 – Har du søskende, Tsuyoshi?
  • はい、姉がいます。 – Ja, jeg har en storesøster.
  • つよしさんのお父さんは何歳ですか。 — 49歳です。
  • 〇〇さんのお父さんは何歳ですか。 — 父は49歳です。
  • 〇〇さんはお兄さんがいますか。 — いいえ、いません。
  • エスペンさんはお兄さんが一人います。 (tallets placering før います)

Bevægelsessætninger

Nøglesætninger.

  • エスペンさんは六時にうちに帰ります。 – Espen tager hjem klokken 6.
  • えみさんは学校に来ません。 – Emi kommer ikke i skole.
  • ユリアさんは明日イザベルさんとパリへ行きます。 – Julia tager til Paris med Isabelle i morgen.
  • 今、来ますか。 – Kommer du (herhen) nu?
  • はい、行きます。 – Ja, (jeg) kommer (derhen).
  • つよしさんはアメリカへ行きます。 – Tsuyoshi tager til USA.
  • 私はうちに帰りません。 – Jeg tager/kommer ikke hjem.
  • ユリアさんは学校に来ません。 – Julia kommer ikke i skole.
  • エスペンさんは毎日学校に来ます。 – Espen kommer i skole hver dag.
  • ユリアさんは今日うちに帰りません。 – Julia tager ikke hjem i dag.
  • えみさんはいつノルウエーへ行きますか。 – Hvornår tager du til Norge, Emi?
  • 来年行きます。 – (Jeg) tager derhen næste år.
  • 明日どこに行きますか。 – Hvor skal du hen i morgen?
  • どこにも行きません。 – Jeg skal ikke nogen steder hen.
  • ユリアさんは毎週土曜日にアルバイトに行きます。 – Julia tager på arbejde (deltidsjob) hver lørdag.
  • つよしさんは来週の日曜日にコンサートに行きます。 – Tsuyoshi skal til koncert næste søndag.
  • エスペンさんは6時にうちへ帰ります。 – Espen tager hjem klokken 6.
  • 何時に学校に来ますか。 – Hvad tid kommer du i skole?
  • 8時ごろ来ます。 – Jeg kommer ca. klokken 8.
  • ホーコンさんは友だちと日本に行きます。 – Håkon skal til Japan med en ven.
  • だれとカラオケに行きますか。 – Hvem skal du med til karaoke?
  • 一人で行きます。 – (Jeg) tager alene.
  • 冬休みにどこに行きますか。 – Hvor skal du hen i vinterferien?
  • 冬休みはどこに行きますか。 – Når det gælder vinterferien, hvor skal du så hen?
  • ユリアさんはコーヒーを飲みますか。 – Drikker du kaffe, Julia?
  • いいえ、コーヒーは飲みません。 – Nej, jeg drikker ikke kaffe.

Datidssætninger

Nøglesætninger.

  • ユリアさんは昨日アルバイトに行きました。 – Julia tog på arbejde (deltidsjob) i går.
  • 昨日はとてもいい天気でした。 – I går var vejret meget godt.
  • 日光はちょっと寒かったです。 – Nikko var lidt koldt.
  • ユリアさんは六時にうちに帰りました。 – Julia tog hjem klokken seks.
  • えみさんは昨日学校に行きませんでした。 – Emi tog ikke i skole i går.
  • エスペンさんはいつ日本へ行きましたか。 – Hvornår tog du til Japan, Espen?
  • 去年の四月に行きました。 – (Jeg) tog af sted i april sidste år.
  • 日本語のテストは木曜日でした。 – Japanskprøven var på torsdag.
  • 晩ご飯は日本料理じゃなかったです。 – Aftensmaden var ikke japansk mad.
  • 昨日の映画はおもしろかったです。 – Filmen i går var interessant.
  • テストはあまり難しくなかったです。 – Prøven var ikke så svær.
  • ふじさんはきれいでした。 – Fuji-bjerget var smukt.
  • 昨日はひまじゃなかったです。 – I går havde jeg ikke nogen fritid.

Objektsætninger

Nøglesætninger.

  • ユリアさんは朝七時に起きます。 – Julia står op klokken syv om morgenen.
  • つよしさんはスーパーで昼ご飯を買います。 – Tsuyoshi køber frokost i supermarkedet.
  • エスペンさんは友だちに電話しました。 – Espen ringede til en ven.
  • エスペンさんは毎日日本語を勉強します。 – Espen studerer japansk hver dag.
  • えみさんはコーヒーを飲みません。 – Emi drikker ikke kaffe.
  • 日本語の勉強をします。 – (Jeg skal studere japansk.)
  • 今日の朝、何も食べませんでした。 – I morges spiste jeg ikke noget.
  • 日曜日は何もしませんでした。 – Om søndagen lavede jeg ikke noget.
  • えみさんは週末カフェでジュースを飲みました。 – Emi drak juice på café i weekenden.
  • 私たちは先週の日曜日に公園でバーベキューをしました。 – Vi grillede i parken søndag i sidste uge.
  • えみさんは昨日ユリアさんにメールを書きました。 – Emi skrev en e-mail til Julia i går.
  • 森先生はエスペンさんに本を貸しました。 – Lærer Mori lånte en bog ud til Espen.
  • もう昼ご飯を食べましたか。 — はい、食べました。 / いいえ、まだです。
  • 毎朝、自分でお弁当を作ります。 — すごいですね!

Hyppighed, kan-lide og invitationer

Nøglesætninger.

  • ノイさんはときどきカフェに行きます。 – Noi går på café en gang imellem.
  • 森先生はコーヒーが好きです。 – Lærer Mori kan lide kaffe.
  • エスペンさんはサッカーをするのが好きです。 – Espen kan lide at spille fodbold.
  • いっしょに宿題をしませんか。 – Skal vi ikke lave lektierne sammen?

Når man inviterer nogen med til noget, bygger man sætningen på verbets nægtede ます-form plus spørgepartiklen か: 〜ませんか. Det dækker både "skal vi ...?" og "har du ikke lyst til ...?". Den bekræftende 〜ますか bruges ikke til invitationer.

Et ja lyder いいですね ("god idé!"). Et nej pakkes ind: man begynder med すみません og lader sætningen døde ud efter ちょっと. Den ufærdige slutning er den høflige, indirekte måde at afslå på.

  • 私はよく映画を見ます。 – Jeg ser ofte film.
  • ユリアさんはときどきスキーをします。 – Julia står på ski en gang imellem.
  • つよしさんはあまり本を読みません。 – Tsuyoshi læser ikke bøger så tit.
  • エスペンさんはめったに料理をしません。 – Espen laver sjældent mad.
  • えみさんはぜんぜんコーヒーを飲みません。 – Emi drikker slet ikke kaffe.
  • エスペンさんは日本が好きです。 – Espen kan lide Japan.
  • えみさんはスポーツがあまり好きじゃないです。 – Emi kan ikke rigtig lide sport.
  • つよしさんは人にお金を貸すのがあまり好きじゃないです。 – Tsuyoshi kan ikke så godt lide at låne penge ud til folk.
  • 私は写真をとるのが好きです。 – Jeg kan lide at tage billeder.
  • エスペンさんはホストファミリーのお母さんと話すのが大好きです。 – Espen elsker at snakke med værtsfamiliens mor.
  • エスペンさんはサッカーが上手です。 – Espen er god til fodbold.
  • えみさんは絵を描くのがとても上手です。 – Emi er meget god til at tegne.
  • 僕は作文を書くのが下手です。/上手じゃないです。 – Jeg er dårlig / ikke god til at skrive stile.
  • 土曜日にコンサートに行きませんか。 – Skal du med til koncerten på lørdag? / Har du ikke lyst til at være med til koncerten på lørdag, altså?
  • いいですね。 – God idé!
  • 明日、私のうちに来ませんか。 – Vil du komme hjem til mig i morgen? / Har du ikke lyst til at komme på besøg i morgen?
  • すみません。明日はちょっと…。 – Undskyld, men lige i morgen …
  • コーヒーが好きですか。 — はい、好きです。 / いいえ、あまり好きじゃないです。
  • 土曜日にうちで日本の音楽を聞きませんか。 — いいですね! / すみません、土曜日はちょっと…。

Ønsker, forslag og varighed

Nøglesætninger.

  • 私は新しい携帯がほしいです。 – Jeg ønsker mig en ny mobiltelefon.
  • 私はアイスクリームが食べたいです。 – Jeg har lyst til at spise is.
  • 映画を見ましょう。 – Lad os se en film!
  • 昨日、三時間勉強しました。 – Jeg lavede lektier i tre timer i går.
  • 私は日本人の友だちがほしいです。 – Jeg har lyst til japanske venner.
  • 私は小さい時、ねこがほしかったです。 – Jeg havde lyst til en kat, da jeg var lille.
  • エスペンさんはかばんをほしがっています。 – (Det virker som om) Espen har lyst til en taske.
  • ちょっと休みたいです。 – Jeg vil gerne holde en lille pause.
  • 昨日は、学校に行きたくなかったです。 – I går havde jeg ikke lyst til at tage i skole.
  • 私はケーキを食べます。 – Jeg spiser kage / Jeg skal spise kage
  • 私はケーキを/が食べたいです。 – Jeg har lyst til at spise kage.
  • エスペンさんはすしを食べたがっています。 – (Det virker som om) Espen har lyst til at spise sushi.
  • 日曜日に会いましょう。 – Lad os mødes på søndag!
  • いっしょに宿題をしましょうか。 – Skal vi lave lektier sammen?
  • ええ、そうしましょう。 – Ja, lad os gøre det!
  • エスペンさんはきのうテレビを二時間半見ました。 – Espen så tv i to en halv time i går.
  • ノイさんは毎日一時間ぐらい電話をします。 – Hoi taler i telefon i omkring en time hver dag.
  • いっしょに勉強しましょうか。 — いいですね。何を勉強しましょうか。 — 漢字を勉強しましょう。 — そうですね。そうしましょう。

Have, begivenheder og årsager

Nøglesætninger.

  • 火曜日に日本語のテストがあります。 – Der er japanskprøve på tirsdag.
  • 明日は友だちの誕生日ですから、今晩、ケーキを作ります。 – Da det i morgen er min vens fødselsdag, laver jeg kage i aften.

De to udsagnsord rækker videre end blot at fortælle at noget findes. Som i familiesætningerne herover udtrykker man hvad man har med mønsteret 私(に)は efterfulgt af et substantiv med が: levende væsener tager います (venner, familie), mens ting og abstrakter tager あります (penge, tid). Nægtelsen dannes med いません/ありません, og spørgsmål med か til sidst.

Den anden brug beskriver at et arrangement eller en begivenhed finder sted: tidspunktet står først, begivenheden markeres med が, og あります (eller datid ありました) slutter sætningen. Selve stedet for begivenheden markeres med partiklen で.

En årsag angives ved at sætte から lige efter den sætning der rummer grunden; hovedsætningen med handlingen eller tilstanden kommer bagefter. Rækkefølgen er fast: grunden nævnes først. Struktur: [grund/årsag] + から、 + [handling/begivenhed/tilstand].

I talesprog høres begrundelsen tit bagefter som en løsrevet tilføjelse: først kommer hovedsætningen alene, og så følger から-sætningen som sin egen sætning.

På japansk retter svaret sig efter om samtalepartnerens udsagn passer, ikke efter sætningens danske oversættelse. Er man enig i et negativt spørgsmål ("har du ingen prøve?"), svarer man はい efterfulgt af den negative form (はい、ありません — på dansk "nej, det har jeg ikke") — aldrig いいえ, som ville betyde at man er uenig.

  • 私(に)は友だちがいません。 – Jeg har ikke venner.
  • 私(に)はあまりお金がありません。 – Jeg har ikke så mange penge.
  • 今日、時間がありますか。 – Har du tid i dag?
  • 金曜日に日本語のテストがあります。 – På fredag er der japanskprøve.
  • 昨日、地震がありました。 – I går var der jordskælv.
  • 来週の水曜日に学校で文化祭があります。 – Onsdag i næste uge er der kulturfestival på skolen.
  • 先週、オスロで火事がありました。 – I sidste uge var der brand i Oslo.
  • 明日テストがありますから、今晩、勉強します。 – Da der er prøve i morgen, skal jeg studere/læse i aften.
  • 昨日は病気でしたから、アルバイトに行きませんでした。 – Da jeg var syg i går, tog jeg ikke på arbejde (deltidsjob).
  • 今晩、勉強します。明日テストがありますから。 – I aften skal jeg studere/læse, da der er prøve i morgen.

Anmodninger og tilladelser

Nøglesætninger.

  • ゆっくり話してください。 – Vær venlig og snak langsomt.
  • 急いでください。 – Vær venlig og skynd dig.
  • トイレに行ってもいいですか。 – Er det i orden, at jeg går på toilettet?

Sætter man ください efter て-formen, får man som regel en høflig anmodning: en besked om, hvad tilhøreren skal gøre. Indimellem virker formen i stedet som en venlig opfordring, altså noget tilhøreren gerne må gøre. Anmodninger som lærerens faste vendinger i klassen er af den første type.

Både når man giver tilladelse, og når man beder om den, kan man bruge て-formen efterfulgt af もいいです. Leddet いいです kommer af tillægsordet いい ("god, i orden"). På dansk svarer udtrykket til "det er i orden at gøre noget" eller "man gerne må gøre noget".

Mønsteret X という Y betyder "Y som hedder X" — f.eks. 下北沢という町.

  • ちょっと待ってください。 – Vær venlig og vent lidt.
  • 教科書の152ページを見てください。 – Vær venlig og se side 152 i lærebogen.
  • どうぞ食べてください。 – Værsgo, spis bare!
  • うちに帰ってもいいですよ。 – Du må gerne tage hjem.
  • 森先生、写真をとってもいいですか。 – Mori-sensei, er det i orden, at jeg tager et billede af dig?
  • はい、どうぞ。いいですよ。 – Ja, værsgo. Det er helt i orden.
  • あの…、うちに帰ってもいいですか。 — はい、いいですよ。 / すみません、ちょっと…。

Tilstandssætninger

Nøglesætninger.

  • ユリアさんの家族はオスロに住んでいます。 – Julias familie bor i Oslo.
  • エスペンさんは毎週火曜日に日本語を勉強しています。 – Espen lærer japansk om tirsdagen hver uge.
  • つよしさんは今、宿題をしています。 – Tsuyoshi laver lektier nu.
  • 私はベルゲンに住んでいます。 – Jeg bor i Bergen.
  • エスペンさんはTシャツを着ています。 – Espen har en T-shirt på.
  • 日本の歌を知っていますか。 – Kender du til (nogle) japanske sange?
  • いいえ、知りません。 – Nej, det gør jeg ikke.
  • 僕は毎週月曜日に日本語を勉強しています。 – Jeg lærer japansk hver mandag.
  • 森先生は高校で数学を教えています。 – Lærer Mori underviser i matematik på gymnasiet.
  • つよしさんは中学の時、柔道をしていました。 – Tsuyoshi dyrkede judo, da han gik på ungdomsskolen.
  • ユリアさん、今、何をしていますか。 – Julia, hvad laver du nu?
  • 本を読んでいます。 – Jeg læser en bog.
  • きのうの8時ごろ、宿題をしていました。 – I går omkring klokken otte var jeg i gang med lektierne.

Redskab, forståelse og kunnen

Nøglesætninger.

  • はしでご飯を食べます。 – (Jeg) spiser mad med spisepinde.
  • この漢字がわかりますか。 – Forstår du denne kanji?
  • シーモンさんはスペイン語ができます。 – Simon kan spansk.
  • ユリアさんは日本料理を作ることができます。 – Julia kan lave japansk mad.
  • つよしさんは携帯で写真をとりました。 – Tsuyoshi tog et billede med mobilen.
  • エスペンさんは日本語でメールを書きました。 – Espen skrev e-mail(s) på japansk.
  • えみさんはノルウェー語がわかります。 – Emi forstår norsk.
  • エスペンさん、この文の意味がわかりますか。 – Forstår (du), hvad denne sætning betyder, Espen?
  • いいえ、わかりません。 – Nej, (jeg) forstår ikke.
  • すみません。この近くにATMがありますか。 – Undskyld, er der en hæveautomat i nærheden her?
  • すみません。わかりません。 – Beklager. Det ved jeg ikke.
  • エスペンさんは日本語ができますか。 – Kan Espen japansk?
  • つよしさんはブレイクダンスができます。 – Tsuyoshi kan breakdance.
    • Flere eksempler.**
  • ユリアさんはひらがなを書くことができます。 – Julia kan skrive hiragana.
  • えみさんはチョコレートケーキを作ることができます。 – Emi kan lave chokoladekage.
  • この辞書のアプリは試験で使うことができます。 – Man kan bruge denne ordbogs-app til eksamen. / Denne ordbogs-app kan bruges til eksamen.
  • コンサートのチケットはインターネットで買うことができます。 – Man kan købe koncertbilletter på internettet. / Koncertbilletter kan købes på internettet.
  • わからないとき (わからない時) – når jeg ikke forstår.


Se også

Cookies help us deliver our services. By using our services, you agree to our use of cookies.